(THE FIRST MOTHERS)
Styrofoam, plaster and paint
2,5 m tall x 1 m wide
Text from my exhibition at Billedhuggerforeningen/Oslo
http://www.norskbilledhoggerforening.no/maja-nilsen
Maja Nilsen arbeider tverrfaglig i spennet mellom billedkunst og scenekunst. Hennes prosjekter strekker seg fra store produksjoner som utsmykninger, scenografier med kostymer til verk som vokser frem på atelieret som collage, maleriske papirutskjæringer og skulpturer. Gjennom forskning av historiske materialer og praksiser undersøker hun hvordan vi gjennom tiden har forsøkt å forstå verden og hvordan vi søker forklaringer på komplekse spørsmål og fenomener gjennom blant annet vitenskap, mytologi, religion og folketro.
I utstillingen på Norsk Billedhoggerforening har Nilsen latt seg inspirere av det store eiketreet som står i parken - av treets mektige og skulpturelle fremtoning som danner et følelsesmessige midtpunkt i parken.
De gamle grekerne kalt eiketrærne for “de første mødrene”. I år 49 før Kristus, da Cæsar inntok Marseille, hugget han ned hele skogen for å utrydde gudene som levde der og som skremte vettet av hans menn. I gammel naturreligion var trærne besjelet med ånder, alver og nymfer og var derfor svært viktig i folketro og folkemedisin. Trærne kunne absorbere ulykker, sorg og sykdommer og det var derfor svært viktig at disse trærne ikke ble hugget ned ettersom man trodde de kunne bære på hundrevis av år med elendighet. I utforskningen av treet som symbol og dets plass i folketroen kom Nilsen også over et eldre fotografi som viser to foreldre som drar barnet sitt gjennom hullet i et tre for å kurere det mot rakitt (vekstforstyrrelser i skjelettet) i 1918 i Uppsala/Sverige. Denne tradisjonen kalles «smyging» og var en del av de mange magiske handlingene i folketroen der barn og gravide kan føres gjennom hull eller åpninger i naturen. En teori var at ved å overføre barnets skjevhet og merkelig vekst (rakitt) til et like skjevt og forvridd tre, så skulle barnets deformerte former bli liggende igjen i treet. Trange hull og åpninger skulle kunne skrape vekk sykdommer og hele den syke kroppen med sin kraft slik at den syke skulle bli født på ny. Dette ritualet er omtalt i oldtidslitteraturen hvor det nevnes at ritualet skulle skje i absolutt taushet og helst på en torsdagskveld og skikken holdes fremdeles i hevd i sydligere land hvor «smygingen» symboliserer overgangen fra barn til voksen.
I det skulpturelle verket undersøker Nilsen det dype og organiske båndet som finnes
mellom naturen og mennesket og folkloren som er tilknyttet. Nilsen er interessert i hva som skjer med oss i våre møter med sorg, smerte, sykdom og død. Hvor henvender vi oss, hvor finner vi trøst og styrke?
Maja Nilsen har i flere år arbeidet med collageteknikk som medium og med ulike former for metamorfoser som tema. Denne metamorfosen er gjennomgående i mange av Nilsens verker hvor hun ønsker å kommunisere en bevissthet rundt det levende liv, sykliske endringer og er opptatt av transformasjonen i det øyeblikket de ulike elementer møtes og danner helt nye konstellasjoner. Mest fremtredende er kontrastene mellom det lyse og det mørke, det myke og det harde, det indre og det ytre og det skjøre mot det kraftige. De fargerike papirutklippene blir lik skulpturer på den svarte sceniske billedflaten, som om de svever i et uendelig mørke.